LAD302: 3D in Design

The course is offered for the first time by autumn semester 2010. Course responsible: Ramzi Hassan,  cooperation with Irene Rasmussen.

The course is based on a combination of lectures, excursions and group work, and consists of a theoretical part, a studio part and a part with introduction into 3D modelling techniques. The emphasis is put on investigation of the added values of using 3D in design and the interpretation of a space. The participants will be provided with an overview of the 3D modelling and visualizations in order to explore some design questions:  How does a designed space perform in various locations? What is the impact the designed space has on the surrounding? How does the observer perceive the proposed design?  In addition, the course will propose procedures for collaboration and communication for design concepts through interactive display systems (VR-Lab).  The VR-Lab will offer an arena for testing new ways of communication and knowledge-sharing, increasing collaboration, motivation and engaged learning. 

Students are required to investigate visual tools in order to develop design concepts through applied design methods. They will be able to develop their design practice through a project or a case and communicate design concepts through different media. Students will work in a combination of 3D analogue and digital modelling, sketching  physical 3D models  and shaping prototypes, becoming aware of the comparative values inherent in different digital and analogue medias.  The main aim is exploring the potentials within visual media in order to communicate and design work. Students will be able to develop a visual awareness, through an ability to analyze and self-evaluate their visual approach in their working process, focusing on aspects of the specific visual material one is working with. Students will use digital tools and 3D computer visualization techniques as a supportive tool for working with landscape design and planning issues. 

Students work examples:

LAD101 vår 2010 lagstruktur og tegne en vei - f07

Lagstrukturer er viktige i forhold til å kunne lage tegninger i DAK som er brukbare for en selv og spesielt med tanke på å kunne samarbeide med andre. Både i samarbeid internt på et landskapsprosjekt og eksternt med utveksling at tegninger med andre fagdisipliner som feks arkitekter og ingeniører. Vi har mye igjen for å ha en god struktur på det arbeidet vi leverer!
I dette eksemplet skal vi bruke en lagstruktur som er bygge opp etter Norsk Standard - Bygningsdelstabellen (NS3451). Den skal i prinsippet dekke alle bygningsdeler i landskapet under kapittel 7 - utendørs. Dvs at alle koder som starter med tallet 7 er utendørs. Videre har vi en annen standard som gjelder DAK laginndeling (NS8351) som identifiserer de uike fagdisiplinene i et prosjekt. Der har landskapsarkitekt fått fagkode L. Denne standarden definerer også oppbygning av lagene med prefiks/lagnummer/skilletegn/suffiks. Til sammen skal det utgjøre 12 tegn.
Et eksempel kan være et lag som heter L7723-tre der

• L (prefiks) står forLandskapsarkitekt
• 7723 (lagnummer, opptil 4 sifret nivå) der 7 er Utendørs, 77 er Park og hage, L772 er Beplantning og 4. siffer 7723 er et selvvalgt siffer for Tre. Et tre gjengis dermed som bygningsdelen tre i beplantning i en park/hage som er utendørs :-)
• - er skilletegn
• tre (suffiks) er en forklarende tekst som er valgfri. Siden lagnavnet er begrenset til 12 tegn er det 6 tegn igjen til suffikset. Det er ikke alltid nok til å få en forklaring på hva laget står for i klartekst. Derfor er det benyttet en lengre forklarende tekst i AutoCAD prototypen som kommer i tillegg til lagnavnet

I den praktiske øvingen blir man introdusert til en prototype/mal som har en lagstruktur som bygger på denne. Her og der det ikke tilstrekkelig utbygd i bygningsdelstabellen slik at det er foretatt noen frie valg av koder for å representere bygningsdelen. Standarden kan gjerne videreutvikles der det er manglende koder! Øvingsoppgaven tar for seg å tegne en vei i et terreng der man også øver på teknikken med å tegne senterlinja først som en kladd, forenkle med så mye rette linjer som mulig og bruke fillet-kommandoen for å sette inn buer/radier ihht den veitypen man jobber med. Det finnes videreutvikling av AutoCAD der slik tankegang er videreutviklet og langt mer fleksibelt (bla Civil 3D) , men dette er en brukbar metode når man kun jobber med 2D AutoCAD.



Forelesningsnotat i Powerpoint - f07
Forelesningsnotat i PDF - f07
Notat til øving - ø07
Øvingsfiler - ø07

By Knut H. Wik (former teacher at ILP)

LAD101 vår 2010 målsetting - f06

Målsetting er viktig for å vise dimensjoner og avstander. Del2 av øvingsoppgaven viser hvordan man bør sette opp en målsettingsstil (dimstyle) i AutoCAD slik at den er i overenstemmelse med Norsk Standard. Det enkleste er å sett den opp slik at størrelsene på tall og mållinjer stemmmer med målestokk 1:1000 for deretter å skalere selve målsettingsstilen til å passe for andre målestokker.

Del 2:


Alternativt kan målsetting som skal være synlig i flere målestokker løses ved at AutoCAD skalerer teksten automatisk ut fra hvilken målestokk som velges ved utskrift. Dette gjelder forøvrig alle elementer som er påskrifter (Annotations). Man kan velge om man vil bruke en slik metodikk eller skalere teksten selv manuelt for hver målestokk og skille tekstelementer på ulike lag til målestokkene. Del 3 av øvingsoppgaven ser innledende på metodikken som er relativt ny i AutoCAD og foreløpig ikke så utbredt.

Del 3:


Forelesningsnotat i Powerpoint - f06
Forelesningsnotat i PDF - f06
Notat til øving - ø06
Øvingsfiler - ø06

LAD101 vår 2010 xref - plotting - f05

Del 1 viser hvordan vi bør jobbe med eksterne referanser (xref) i tegningene våre for å kunne jobbe effektivt og velorganisert, samarbeide og utveksle filer samt at vi alltid må forholde oss til geografisk korrekt koordinatsystem og nullpunkt for at de prosjektene vi tegner skal kunne bygges og plasseres på rett sted i det virkelige terrenget.

Øving med xref:


Del 2 av denne gjennomgangen omhandler plotting/printing/utskrift fra AutoCAD. Gjennomgangen viser hvordan man velger skriver, arkformat og utskriftsområde, bruk av plottestiltabell. Å sette opp en layout med rammer, tittelfelt og viewporter samt finne riktig skala/målestokk utsnitt av tegningen. Noe mange sliter med i begynnelsen
Det er først ved utskrift at man må forholde seg til en målestokk i DAK-tegning. Vi tegner alltid i målestokk 1:1 der vi har bestemt en tegningsenhet på forhånd. Landskapsarkitekter tegner i all hovedsak med enhet meter, dvs 1 enhet (unit) = 1 meter og må skalere tegningen ihht det for å få korrekt målestokk. Skalaen bestemmes ved å velge korrekt zoom-skala i viewportene (viewport scale) og slike zoom-skalaer er gjerne noe man setter opp i tegningsmalen sin, men det er veldig greit å kunne skalere viewportene manuelt også. En anbefalt huskeregel for å skalere riktig når man tegner i meter er 1000-huskeregelen: zoom-skala = 1000:målestokken:

• 1:5000 =1000:5000
• 1:1000 =1000:1000
  
• 1:500 =1000:500
  
• 1:200 =1000:200
  
• 1:100 =1000:100
• 1:50 =1000:50
• 1:20 =1000:20
  
• 1:10 =1000:10

Figur til høyre: Eksempelvis ser det slik ut i tegningsmalen vi bruker på ILP (acadiso2011.dwt) der skalaen for 1:200 er satt opp med 1000 paper units = 200 drawing units.

Det er også nyttig å bruke en toolbar for å kunne skalere viewportene. Toolbars var mye brukt før Ribbon dukket opp i AutoCAD og denne videoen viser hvordan man kan finne fram en god gammaldags toolbar:

Video fra øving med oppsett av plot:



Forelesningsnotat i Powerpoint - f05
Forelesningsnotat i PDF - f05
Notat til øving - ø05
Øvingsfiler - ø05

khw

LAD101 vår 2010 blokker - f04

Forelesning 4 går ut på å lage en blokk (block) av objekter i tegningen. Blokker er svært nyttige og besparende å bruke i all DAK-tegning da det gjelder å ikke tegne ting som symboliserer det samme mer enn en gang. I øvingen ser vi på å lage en blokk av et tresymbol i en plantegning, men blokker kan brukes til alle mulige andre ting i en tegning som feks biler, mennesker, gjerder, skilt, benker og bord osv.
Det er noen hovedregler som man bør holde seg til når man lager blokker selv:

• Alle objektene i blokksymbolet skal ligge på lag 0
• Alle objektegenskapene skal settes til Bylayer slik at man styrer disse med lagstandarden som er gjeldende
• Basepunkt/innsettingspunkt skal være på et logisk sted i forhold til hva blokka skal symbolisere (feks for et tresymbol i plan bør det være midt i tresymbolet der trestammen skal plantes i jorda, mens for et tresymbol i snitt bør det være nederst på stammen, også det der trestammen skal plantes i jorda)
• Skala må være i forhold til tegningsenheten og symboler som kan ha forskjellig skala kan gjerne settes opp slik at det er lett å bestemme den størrelsen det skal ha. Feks er det veldig greit om tresymbolet kan få en skala (scale) på 5 dersom det skal symbolisere et tre som er 5m bredt
  

Prøv å lage ned dine egne symboler og test ut disse reglene. Det finnes også nettsteder der man kan laste ned symboler som andre brukere har lagt ut. Som feks http://www.cben.net/ som jeg har brukt en del selv. Men husk alltid å sjekke og rense opp i symbolene i forhold til at de er utført i henhold til hovedreglene. Ellers får man fort problemer! Jeg har også lagt ut et knippe tresymboler som en start på et blokkbibliotek til fri benyttelse her.




Forelesningsnotat i Powerpoint - f04
Forelesningsnotat i PDF - f04
Notat til øving - ø04
Øvingsfiler - ø04

khw

LAD101 vår 2010 egenskaper og lag - f03

Forelesning 3 handler om tegningsobjektenes egenskaper der vi ser nærmere på Color, Layer, Linetype, Linetype scale og Lineweight. Vi ser også på bruk av lag i en tegning og lagegenskapene som objektene kan arve fra innstillingene på lagene. Til sist ser vi på fargelegging og bruk av hatch. Det er også tema for øvingen der oppgaven er å opprette lag i en tegning og legge nye og eksisterende objekter over på lag og skru lag av/på slik at det kan lette arbeidet med fargelegging



Forelesningsnotat i Powerpoint - f03
Forelesningsnotat i PDF - f03
Notat til øving - ø03
Øvingsfiler - ø03

LAD101 vår 2010 tegne nøyaktig - f02

Forelesning 2 fra LAD101 våren 2010 går ut på metoder for å tegne og konstruere tegningen nøyaktig og bruke ulike hjelpemidler i AutoCAD til å oppnå den nøyaktigheten som må til for å ha en velfungerende tegning. Del 1 omhandler koordinatsystemet, konstruksjon med koordinater og tegnemetodene absolutte koordinater/ relative koordinater/ relative polare koordinater/ angi avstand direkte/ angi vinkel og avstand.
Videre omhandles redigering med håndtakene på polylinje- og linjeobjektene. Opptaket er fra en tidligere AutoCAD-versjon og redigering med håndtak har blitt ytterligere utnyttet i 2011-versjonen av programmet. Men det blir man kjent med etterhvert, metodene for å kontruere nøyaktig funker fortsatt.

Videoene er fra de første opptakene jeg gjorde på ILP og bærer preg av noe prøving/feiling. Disse første er uten lyd, men med påskrifter og fungerer brukbart dersom man bruker mulighetene til å spole fram og tilbake når det går for tregt - eller for fort :-).

Del 1:


Del 2:


Forelesningsnotat i Powerpoint - f02
Forelesningsnotat i PDF - f02
Notat til øving - ø02
Øvingsfiler - ø02